Evangeliet fra Patmos (1. Kvartal 2019, Lekse 1)
Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører
dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær (Åp 1,3).
Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører
dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær (Åp 1,3).
Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet
bor (2 Pet 3,13).
Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal
være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven
deres (Matt 20,26–27).
Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde
et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner
og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham
æren! For nå er timen komme…
For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns
død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
(Rom 5,10).
Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte
han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for
folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring (Joh
11,51–52).
Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene
noe annet navn som vi kan bli frelst ved (Apg 4,12).
Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller
greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i
Kristus Jesus (Gal 3,27–28).
Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én
kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus (1 Kor 12,12).
De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og
bønnene (Apg 2,42).